Norges første kommersielle karbonfangstanlegg åpnet

Både politikere og næringsliv var til stede på Rudshøgda da biokullanlegget til Oplandske bioenergi ble høytidelig åpnet av statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) i går. Dagen før var også statsrådskollega Olaug Bollestad (Krf) på en runde på anlegget, som ble applaudert av begge.

Torbjørn Røe Isaksen (H) fikk æren av å gjøre den offentlige åpningen på onsdag. FOTO: Ole Erik Lunder.

Torbjørn Røe Isaksen (H) fikk æren av å gjøre den offentlige åpningen på onsdag. FOTO: Ole Erik Lunder.

Ulikt næringsliv og de ulike politiske partier gjennomførte onsdag en nærings- og tverrpolitisk klimastafett med ankermann Torbjørn Røe Isaksen som bokstavelig talt satte fyr på produksjonen når han satte anlegget i gang.

-Det at vi nå åpner Norges første kommersielle karbonfangstanlegg er et godt bevis på at vi er på riktig vei. Det er veldig gledelig at vi har aktører som tør å satse på det som både gir klimavennlig industri og arbeidsplasser. Fremover må vi fortsette å satse på utviklingen av denne typen industri, og bidra til økt bruk av biokull i landbruket, uttaler Torbjørn Røe Isaksen, Arbeidsminister, som har æren av å gjøre den offisielle åpningen på onsdag. 

Daglig leder i Oplandske bioenergi, Einar Stuve, viser rundt på det nye anlegget. FOTO: Ole Erik Lunder.

Daglig leder i Oplandske bioenergi, Einar Stuve, viser rundt på det nye anlegget. FOTO: Ole Erik Lunder.

Et skikkelig kinderegg
– Dette er Norges første kommersielle karbonfangstanlegg, og et godt eksempel på det ypperste vi har av klimateknologi i Norge, sier Einar Stuve, daglig leder i Oplandske bioenergi. Her utnytter vi restråstoff og produserer verdifulle materialer, som også binder karbon. Et skikkelig kinderegg. Nortura forsyner Oplandske med råstoff til produksjon, og samvirkegiganten får både betalt for avfallet og får overskuddsvarme tilbake fra produksjonen av biokull.  

Daglig leder Einar Stuve, Oplandske Bioenergi, inviterte til prøvesmaking av biokull. Her står han sammen med (f.h.) adm. dir. Per Skorge, Norges Skogeierforbund, og stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

Daglig leder Einar Stuve, Oplandske Bioenergi, inviterte til prøvesmaking av biokull. Her står han sammen med (f.h.) adm. dir. Per Skorge, Norges Skogeierforbund, og stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

– Dette er sirkulærøkonomi i praksis, hvor flis, møkk, og annet restråstoff fra produksjonen omgjøres til verdifulle innsatsfaktorer i landbruket. På den måten skaper vi både økonomiske verdier og gjør vårt for å bidra i klimaarbeidet, forteller direktør i Nortura, Anne Marie Panengstuen. 

Oplandske er en av flere aktører som ønsker å kombinere karbonfangst med verdiskapning, og de har vitenskapen på sin side. Tall fra NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi) viser at vi kan lagre 900.000 tonn CO2 gjennom biokull årlig, og dette er trukket frem som et av de mest lovende tiltakene fra Klimakur 2030.  

Må utnytte naturens potensial i klimakampen
En entusiastisk landbruks- og matminister var på besøk hos Oplandske Bioenergi på tirsdag og omtalte biokull som en del av fremtidens klimaløsninger:

F.v. Knut Skinnes (daglig leder Green House) og statsråd Olaug Bollestad (Krf).  FOTO: Ole Erik Lunder.

F.v. Knut Skinnes (daglig leder Green House) og statsråd Olaug Bollestad (Krf).
FOTO: Ole Erik Lunder.

– Dette anlegget viser en fremtidsrettet næringsaktør, som skal levere til et jordbruk som vil være en naturlig del av morgendagens grønne næringsliv. Økt karbonlagring i jord er et viktig klimatiltak, og da er slik produksjon av biokull veldig spennende. Et levende og aktivt landbruk vil være en helt sentral del av klimaløsningen. Løsningene som løftes fram i rapporten fra primærnæringene viser at vi kan, og bør, benytte oss av potensialet i naturen i klimakampen. Dette er sirkulærøkonomi i praksis, understreket Olaug Bollestad.

Mer informasjon
Opptak av arrangementet kan ses her.

Forrige
Forrige

Ny mulighet til å bli med på bærekraftkurs

Neste
Neste

Klimarapport – Landbruket og havet kan binde karbon til en brøkdel av prisen vi betaler industrien