Lokalt engasjement for ombruk i byggebransjen
60 personer fra byggebransjen i Innlandet var samlet på Hamar for å lære og dele om ombruk 2. april. Foto Mari Blokhus Nordtun
Hvordan får vi til ombruk i praksis i byggeprosjekter, og hvordan påvirker dette klimaregnskapet og økonomien? Det var bakteppet da prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet inviterte til fagsamling for byggebransjen i Innlandet 2. april 2025.
Skal vi endre dagens byggepraksis, må vi møtes og dele kunnskap og erfaringer i alle ledd av bransjen. Derfor var det gledelig at det blant de 60 fremmøtte var både utbyggere, byggevareprodusenter, arkitekter, entreprenører og gjenvinningsaktører.
Trafikklysmetode for ombruk i rehabiliteringsprosjekter
Da Betonmast Trøndelag fikk i oppdrag å rehabilitere og bygge på Trondheim Katedralskole i 2022, var det et tydelig ønske fra oppdragsgiver Trøndelag fylkeskommune at man skulle se på eksisterende bygg som en kilde til ombrukte materialer. Sondre Synnevåg i Betonmast presenterte prosjektet som hadde en utviklingsfase med samspill, og hvor man gjorde en ombrukskartlegging for å se hvilke materialer som kunne egne seg til ombruk, samt hvor lett de lar seg demontere.
Alle materialer som ble definert som «egnet til ombruk», ble satt inn i en beslutningsmatrise for å avklare om det ville være lønnsomt med gjenbruk. Der ble «Trafikklysmodellen» etablert, hvor Grønn = lavterskel å ombruke, Gul = usikker på demonteringen eller ombrukspotensialet, Rød = passer ikke i vårt prosjekt. Det som falt innenfor kategorien Rød, var det opp til byggherre å bestemme om skulle rives/kastes, eller om det skulle selges andre steder – og i så fall ble inntekten ført til prosjektet.
Rehabiliteringen av Trondheim Katedralskole har vist at det er mulig å gjøre ombruk av materialer til en lønnsom del av et byggeprosjekt. Anbefalingen fra entreprenør er at man ikke må være redd for å gå inn i problematikken, men sørge for å ha alle beslutninger klare før man skal starte å rive og bygge. Heather Mason i fylkeskommunen la til at prosjektet hadde søkt midler fra Enova og Klimasats, ikke store summer, men nok til å gi et handlingsrom til å prøve nye ting og samtidig risikoavlaste entreprenør.
Vil du lære mer om trafikklysmetoden og prosjektet Trondheim Katedralskole?
“Trafikklysmetoden” ble utviklet under rehabiliteringen av Trondheim Katedralskole, for å sikre en lønnsom og tidseffektiv ombruksprosess. (Illustrasjon: Betonmast Innlandet).
Ombruk av interiør og murstein
Interiør står i dag for en stor andel av klimagassutslippet gjennom byggets levetid, fordi interiøret stort sett byttes ut hver gang bygget får nye brukere eller leietakere. Men må det være sånn?
Kirsti Svennung leder No.17 – bærekraftsnettverk for interiørarkitekter, og hun snakket om hvordan vi nordmenn lider av «oppussings-syken». 140.000 tonn kontormøbler kastes hvert år. Da har vi ikke snakket om vegger og gulv. Hva mister vi ved å la «nysyken» være? Vi vet at 80% av fotavtrykket ligger i designfasen. Svennung var opptatt av at estetikk krever et nytt språk, vi må stille andre spørsmål, blant annet om hvordan ser vi på varighet. Skal vi akseptere at en «god stol» varer i 7-10 år, er det bra nok?
Kan vi abonnere på møbler, slik som MINUS-møbler tilbyr? Eller kan en stol av søppel være noe verdt, for eksempel de som Fjord-Moods lager? (Illustrasjon med bilder fra Fjord-Moods)
Produktenes levetid er også viktig selskapet Høine, som har spesialisert seg på ombruk av murstein. Hvert år kastes det rundt 50.000 tonn teglstein i Norge, samtidig som det bygges med 40.000 tonn ny murstein. Produksjonen av ny murstein krever store mengder energi, steinen brennes på 110 grader i tre døgn. Murstein er robust og varig, så hvorfor ikke bruke den flere ganger?
Oskar Bringager, markedsansvarlig i Høine, fortalte om hvordan selskapet siden oppstarten i 2019 har jobbet med en rekke utfordringer, fra CE-merking til rensemetoder og logistikk. Nå jobber de også med å få inn kalk som mørtel i nye murbygg, for å gjøre det enklere å demontere mursteinen ved neste korsvei.
Mer om Høines arbeid og byggeprosjekter kan du lese HER.
Et utvalg av Høines produkter. Alle produkter leveres med et produktpass som inneholder info om identitet, vesentlige egenskaper og garanti. (Illustrasjon hentet fra Høines presentasjon)
Logistikk og marked for ombrukte materialer
I dag er Norge er et av Europas minst sirkulære land, med et beskjedent gjenbruk av 2,5% av ressursene. I EU og regjeringen er målet for byggenæringen at 70% av avfallet skal kunne gjenbrukes, og dermed må man forvente stadig nye regler og restriksjoner.
Gjenvinningsselskapene Sirkula og Østlandet Gjenvinning (ØG) har et ønske om at bygningsmaterialer som de i dag mottar som avfall, i mye større grad skal gjenbrukes. Derfor har de utviklet et forprosjekt for en ombrukssentral på Innlandet, og nå jobbes det med eierskap og finansiering.
Planen er å starte med en ombrukssentral i nærheten av Hamar, men samtidig etablere en digital plattform som gjør det mulig å handle ombrukte varer uten mellomlagring. Ombrukssentralen skal være støtte for de profesjonelle aktørene; entreprenører, eiendomsselskap og byggmestere. Det kortsiktige målet er mest mulig ombruk, men i løpet av tre år er målet at virksomheten også skal være lønnsom.
Prosjektet ble presentert av Ingrid Staveland Reppe fra Sirkula og Jon Inge Kjørum fra ØG, som oppfordrer hele bransjen til å jobbe sammen om etableringen av en ombrukssentral, noe de mener vil være avgjørende for møte fremtidens regler og krav til ombruk.
Du kan lese mer om ombrukssentralen HER
Konsept for planlagt ombrukssentral på Innlandet. (Illustrasjon: Sirkula og ØG)
Mulige, lokale tiltak for økt ombruk
Fagsamlingen ble avrundet med en «World Cafe», ledet av Christopher Mc Cormick fra Klimavennlige bygg Innlandet. Målet var å involvere de kloke, fremmøtte hodene i å løse fremtidens utfordringer rundt ombruk, og her ser du noen av innspillene:
Erfaringsdeling og pilotprosjekter:
• Arrangere en erfaringssamling med ombruksprosjekter fra Innlandet
• Starte pilotprosjekt(er) med dokumentasjon av klimagevinst og læring
Byggeplass og leverandørsamarbeid:
• Teste lokal løsning for materialregnskap på byggeplass
• Inngå avtale med lokal emballasjeprodusenter om sirkulær testordning
Verdikjede og verktøystøtte:
• Påvirke byggherrer til å innføre ombrukskrav i anskaffelser
• Utvikle lokal LCA-modul som inkluderer gjenbruk, i samarbeid med utdanningsmiljø
Ansvar og samspill:
• Samle aktører i et fellesmøte for å tydeliggjøre roller i ombruksprosjekter
• Lage sjekkliste/mal for rollefordeling og ansvar gjennom prosjektfaser
Kommunikasjon og holdningsendring:
• Utvikle en visuell kampanje: “Gjenbruk er kvalitet”
• Involvere elever og studenter i utvikling av nye uttrykk og løsninger basert på ombruk
Logistikk og infrastruktur:
• Etablere test av fysisk mellomlager i Hamarregionen
• Forprosjekt for digital logistikkplattform (tilgjengelighet og timing av materialer)
Ombrukssentralen i Innlandet:
• Arbeidsgruppe med offentlige og private aktører
• Forstudie med kartlegging av plassering, aktører, drift og finansiering
Neste fagsamling for Fremtidens byggebransje i Innlandet arrangeres torsdag 30. oktober på Hamar. Info deles gjennom nyhetsbrev og hjemmesiden www.klimavennligebygg.no.
Fra venstre: Kirsti Svenning (No. 17), Oskar Bringager (Høine), Ingrid Staveland Reppe (Sirkula) og Jon Inge Kjørum (ØG). Foto Mari Blokhus Nordtun